Tre stammers møte har undertittel Av Skouluk-Andaras beretninger. Fortellerstemmen tilhører Skouluk-Andaras, lærer og kven med røtter i Tornedalen, mens Schøyen sjøl trer til side i framstillinga og nevnes som en fremmed som søker kunnskap. Første del behandler samisk tradisjon, historie og dagligliv, andre del innvandringa fra Tornedalen til Midt-Troms på 1800-tallet. Særlig skildres praksisen med å frakte barn over grensa i følge med samer under sesongflytting, slik at de kunne komme unna vanskelige levevilkår i hjemlandet. Boka omtaler også læstadianismen som en viktig samfunnsendrende bevegelse.

Boka ble godt mottatt. Den tilførte kunnskap om et emne som var lite kjent, og den ble lagt merke til for sin originale, fortellende form, med gode natur- og miljøbeskrivelser og personportretter. «En i sin art enestaaende skildring av Lappers, Kvæners og Nordmænds færd og kaar i fortid og nutid», skrev Nils Collett Vogt i Dagbladets anmeldelse. I forordet til nyutgaven av Tre stammers møte i 1977 peker Nils Magne Knutsen på at Schøyens framstilling kan trenge noen korrektiv. Forfatteren skildrer autentiske personer og forhold, men tegner et litt forenkla bilde. Motsetninger mellom de tre folkegruppene glattes over, og for den samiske befolkningens del problematiseres det i liten grad at omstillingsprosessen fra nomadisk reindrift til fastboende bygdeliv foregår på det norske samfunnets premisser. Nils Magne Knutsen har likevel dyp respekt for Carl Schøyens forfatterskap, og kaller Tre stammers møte et helt sentralt verk innenfor nordnorsk litteratur.

Carl Schøyen. Tre stammers møte. Gyldendal, 1918. Ny revidert utgave: Gyldendal, 1977. Med forord av Nils M. Knutsen.