Formålet har vært å synliggjøre historien om den svenske statens politikk overfor den nasjonale minoriteten tornedalinger og presentere forslag til en strategi for en kommende sannhets- og forsoningskommisjon. Grunnlagsarbeidet til forstudien ble gjort i 2017. Innholdet er konsentrert om fire hovedområder: skoleinternat og arbeidsstuer som forsvenskningsredskap, rasebiologiske undersøkelser, statlig organisert flytting av arbeidskraft fra nord på 1970-tallet og møtet mellom Tornedalens kulturarv og det svenske samfunnet. I en sammenstilling av historiske fakta, arkivmateriale og personlige beretninger blir konsekvenser av forsvenskninga tydeliggjort.

Anonymiserte intervjuer utgjør en stor del av forstudien, og de gjør inntrykk med sin muntlige, fortellende form. Intervjupersonene er menn født mellom 1927 og 1951 som alle meldte seg frivillig til intervju. Bare ei kvinne lar sin stemme høre. Hun jobba i Arbetsförmedlingen og deltok i praktisk organisering av arbeidsflytting mot sør på 1970-tallet. Forfatteren problematiserer lav kvinneandel i materialet og påpeker at kvinners beretninger må med i neste fase av utredningsarbeidet.

Som på norsk side er det ulike former for sjølidentifikasjon innad i minoritetsgruppa. Det finnes flere grupperinger og flere benevnelser på minoriteten - tornedaling, lantalaiset, kvän. Det er ellers interessant å lese om at staten rekrutterte nøkkelpersoner i den meänkielitalende befolkninga, for eksempel lærere, prester og forstanderinner, til å delta i arbeidet for språklig assimilering. Videre kan en merke seg at skallemåling utført av Institutet för rasbiologi, for å påvise etnisitet, forekom så seint som i 1951.

Myndighetene hadde som mål at tornedalingene skulle bli «fullgoda svenskar». Omkostningene ved  dette kommer nå fram. Barn ble utsatt for ydmykelser gjennom språktvang og språkforbud. Mange følte seg som innvandrere i eget land og fikk høre at alt ville gå bra om de retta seg etter myndighetene. Dette førte igjen til at foreldre ikke lærte sitt eget morsmål videre til neste generasjon.

Curt Persson. «Då var jag som en fånge.» Statens övergrepp på tornedalingar och meänkielitalande under 1800- og 1900-talet. Svenska Tornedalingars Riksförbund, 2018. 116 sider.