Etter et langt yrkesliv i offentlig tjeneste har han også faglig interesse av å skildre samfunnsendringene i den tidligere isolerte bygda, der utviklinga har gått fra sjølberging i trange økonomiske kår til et moderne liv med materiell trygghet.

Forfatteren legger ikke opp til utførlig behandling av kvenske og samiske forhold i egne kapitler. Han fletter dem inn i teksten der det er emnemessig naturlig, og peker på at «etnisitet» som tema først kom opp på slutten av 1970-tallet: "Tidligere var det vel knapt noen som tenkte på hvilken etnisk gruppe den enkelte tilhørte. Vi var alle bygdefolk og alle var velkomne hos alle.» Slik sett viser boka et eksempel på et tre stammers møte som for lengst har gått over til normaltilstand. Vatne beklager likevel at den kvenske tradisjonen har vært underkommunisert i smeltedigelen Manndalen. Av kvensk kultur og tradisjon omtaler han blant anna kvensk lafteteknikk og kvenenes jordbruk og sjølbergingshushold, som også omfatta korndyrking. Kvensk språk var ett av flere bruksspråk i bygda. Sjøl om forfatterens ene bestefar var kven, ble språket ikke snakka heime hos dem. Men han siterer mora på at «man måtte jo kunne litt kvensk når man skulle handle på markedet», dvs. markedet i Skibotn. Læstadianismen stod sterkt, og her var kvensk språk høyt ansett som prekenspråk.

Boka favner om mange emneområder, som kommunikasjoner, næringsveier, helsetjeneste, krig og evakuering, dagligliv, barneoppdragelse, lek og fritid. Av særlig verdi er de personlige beretningene, dels forfatterens egne minner, dels fortellinger som han har fått fra en navngitt kilde. Det gjør f.eks. inntrykk å lese om hverdagsliv med to funksjonshemma søstre. Han framhever sjøl tro, toleranse, humor og fortellekunst som viktige bestanddeler i bygdelivet.

Elling Vatne er født i 1944. Han har tidligere gitt ut boka «Lyngshesten» (2006).

Elling Vatne. Som et merke i min hånd : fortellinger fra en kvensk og sjøsamisk bygd. Kolofon, 2017