Kvenlitteratur

Noen temaer peker seg ut i det forskeren definerer som kvenlitteratur. I bøker av Bente Pedersen, Hans Kristian Eriksen og Idar Kristiansen finner man igjen temaene sult og nød i Finland som årsak til utvandringen, reisen til Varanger og læstadianismen. Et annet viktig aspekt ved kvenlitteraturen er at den bygger på en muntlig fortellertradisjon om blant annet opphav. I Kornet og fiskene forteller Kristiansen flere anekdoter og fabler gjennom ulike personer i teksten.

Maliniemi Lindbach plasserer kvenlitteraturen i ulike kontekster. Blant annet diskuterer hun hvordan kvenlitteraturen har blitt mottatt og hvilken status verkene får i ettertiden. Har landets litteraturinstitusjoner bidratt til å undergrave minoritetslitteraturen? Det finnes ikke noe entydig svar, men Maliniemi Lindbach peker på strukturer som gjør at denne litteraturen sjelden blir kanonisert. En av årsakene til at litteratur av marginaliserte grupper ikke inngår i kanon er at litteraturinstitusjonene ikke forstår problematikken i fiksjonsuniverset, skriver hun. De kjenner ikke kulturen og samfunnet som beskrives. Hovedkulturen gjenkjenner altså ikke kampene som utkjempes i minoritetskulturene. For å kunne gjøre det må man ha kunnskap om historiske, økonomiske, sosiologiske og politiske faktorer som har innvirkning på gruppen. Maliniemi Lindbachs argumentasjon virker overbevisende og betimelig for denne leseren.

Postkolonialistisk teori som teoretisk tilnærming

Forskeren ser verkene i lys av postkolonialistisk teori av blant andre Homi Bhaba, Edward Said og Gayatri Spivak. Postkolonialistisk teori brukes blant annet til å forstå litteratur fra tidligere koloniserte stater – postkoloniale stater. Disse statene går gjennom en kulturell, politisk og økonomisk avkoloniseringsprosess og dette gjenspeiles i kulturproduksjonen. Kvenene hadde aldri noen stat som ble kolonisert på den måten, men mange av de underliggende maktstrukturene i såkalte postkoloniale samfunn ligner på kvenenes situasjon i Norge – for eksempel en nedvurdering av kvenenes språk og kultur. Hovedkulturens dominans er ikke utjevnet før kulturell, politisk og økonomisk likeverd er etablert.

Idar Kristiansens romaner
Sjangeren i romanserien Kornet og fiskene er vanskelig å bestemme. Maliniemi Lindbach diskuterer ulike muligheter og faller ned på sjangeren mytisk realisme. Det er de mange fortellingene om det overnaturlige i folketroen som gjør at denne betegnelsen passer. Idar Kristiansen har hentet inspirasjon fra muntlige fortellinger om draugen, troll og tusser, og ikke minst er det flere av personene som har synske evner. Her trekker Maliniemi Lindbach paralleller til religion og Lars Levi Læstadius’ skildring av underjordiske. Både i Kornet og fiskene og Nådekvalpens dal forklarer forskeren hvordan læstadianismen kommer til uttrykk. Samtidig som Kristiansen viser noen av læstadianismens verdier på en positiv måte, kritiserer han også predikantene for å være hyklerske.

Kapitlet om kjønnsforskjeller i Kornet og fiskene er svært interessant. Der viser forskeren hvordan Heikkis mannlige identitet utvikles og gradvis fjerner seg fra kvinnelige identitetsmarkører. Reising er en viktig del av dette. Diskusjonen av den stereotypiske fremstillingen av kvinner i romanene er også nyansert og spennende. Maliniemi Lindbach identifiserer flere typer i teksten: den kjærlige moren Hilma, den lettsindige Inkeri, den jomfruelige Marja og den maktsyke Kreeta.

Avhandlingen gir en bred innføring i kvenlitteratur og ikke minst i Idar Kristiansens forfatterskap. I tillegg har den et kapittel om finnskoglitteratur. Maliniemi Lindbach er ikke bare opptatt av litteratur i oppgaven, men også andre kulturelle uttrykk som sang og dans. Avhandlingen viser bred historisk kunnskap om kvenene og samfunnsvitenskapelig kunnskap om minoriteter og identitet.

Ugitt i 2001.

Kaisa Maliniemi Lindbach har skrevet en rekke artikler om kvenske forfattere og kvenske forhold. Hun har også forsket på minoriteter i arkivene generelt og på kvenskspråklig arkivmateriale fra Kistrand i Porsanger. Hun har arbeidet ved Kvensk institutt, vært avdelingsleder ved Vadsø museum – Ruija kvenmuseum, og er nå museumsdirektør i ved Nord-Troms museum.