Dialekten i Sappen i Nordreisa er tema for Hilde Sollids doktoravhandling fra 2003. Med små justeringer ble avhandlinga utgitt som bok i 2005, med tittel Språkdannelse og –stabilisering i møtet mellom kvensk og norsk. Sollid klassifiserer den norske Sappen-dialekten som en språkkontaktdialekt, det vil si at den har oppstått gjennom fornorsking i et geografisk område der det ikke primært var norskspråklig befolkning. Det er altså en ny dialekt, utvikla etter hvert som kvenene gradvis tok i bruk norsk i møte med skoleverket, offentlige myndigheter og andre påvirkningskilder. Mekanismen var da slik at når foreldregenerasjonen hadde tatt i bruk norsk som andrespråk, ble barnas norsk først og fremst påvirka av foreldrene og mindre av den norsken de møtte i skolen.
Publisert 08.07.2021 12.51
Sist endret 08.07.2021 12.51
Hilde Sollid har undersøkt språket i forskjellige aldersklasser, dels gjennom lydopptak der intervjupersonene forteller fritt om et emne, dels gjennom å gi dem i oppdrag å svare på hvordan bestemte setninger og uttrykksmåter samsvarer med egen dialekt. Hun påviser at kvensk påvirkning har ført til en uvanlig ordstilling i forskjellige setningstyper, som denne setninga: «I gamle daga dem frakta veden med hest til veien.» Dobbel nekting er også et typisk kvensk trekk: «Eg har ikke aldri smakt sånne brød.» Et påfallende funn, som Sollid tilskriver fornorskingspolitikken, er at mange har ei negativ holdning til eget språk eller egen dialekt, de oppfatter den som «feil».
I et innledende kapittel har forfatteren en gjennomgang av andre språkforskeres arbeid, hun ser på teorier for språkinnlæring og undersøker hvordan det i skoleverket ble arbeida systematisk med å lære barna norsk. Det er fascinerende at hun har med en oversikt over navngitte lærere i bygda i en hundreårsperiode, med opplysning om hvor i landet de kom fra, her kan altså den språklige påvirkninga spores geografisk.
Avhandlinga er først og fremst skrevet med tanke på vitenskapelig skolerte lesere. Men også for alminnelig språkinteresserte er det mye å hente i oppsummerende kapitler som gjør rede for de store linjene, og en kan fordype seg i de mange eksemplene på setninger fra dagligtalen og eventuelt bruke dem til å reflektere over egen språkbruk.
Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, UiT – Norges arktiske universitet.
Hilde Sollid. Språkdannelse og –stabilisering i møtet mellom kvensk og norsk. – Novus forlag, 2005. 302 sider. Tromsø-studier i språkvitenskap ; 24.