Finnmarkskanon

  Finnmarkskanon er et resultat av Finnmark fylkesbiblioteks prosjekt «På sporet av en litterær Finnmarkskanon» i 2018, støtta av Fritt Ord.

Se listen over bøkene i Finnmarkskanon (PDF, 403 kB)

Mål med prosjektet: 

Lage en oversikt over litteratur som fortjener plass i en finnmarkskanon ut fra noen kriterier:

  1. Kvalitet
  2. Litteratur som har hatt betydning eller påvirkningskraft i tida den ble til, og som kan leses med utbytte ennå
  3. Litteratur som viser et finnmarksbilde, som kan speile historie, kultur, landskap, naturkrefter, livsbetingelser, tro og mentalitet, samspill mellom folkegrupper, grenseboererfaring, – kort sagt: litteratur som sier noe sant om Finnmark, på en eller annen måte.

Prosjektet ble avgrensa til å gjelde skjønnlitteratur av en personlig forfatter, det vil si roman, novelle, fortelling, dikt og skuespill. Utelatt ble altså fag- og faktabøker, folkedikting og biografi. Det har vært et ønske å hente fram i lyset interessante bøker og forfatterskap som har vært glemt, likeledes har vi ønska å vise bredden av ulike typer sjangre og skrivemåter. 

Prosessen

Det var Rønnaug Ryssdal som ledet arbeidet. Innledningsvis bestod prosjektarbeidet framfor alt i å lese bøker. I neste stadium ble publikum invitert inn i leseprosessen gjennom en turné til bibliotekene i Sør-Varanger, Gamvik, Porsanger, Alta, Hasvik, Lebesby, Nesseby, Vadsø og Hammerfest. Samla publikumstall var 75 – altså beskjeden respons. Men gode litterære samtaler oppstod, og det kom inn forslag og tips. Til slutt var det grand finale på Finnmark internasjonale litteraturfestival i Alta i november 2018, der professor i nordisk litteratur Nils Magne Knutsen bidro med sin store fagkunnskap og breie orientering.

Resultat

Finnmark fylkesbiblioteks kanon-liste teller 44 titler, et høyt tall sammenlikna med det vi så for oss ved prosjektstart. Kunne strek vært satt ved 40 eller 25, eller kunne vi like gjerne utvida til 50? Det som er sikkert er at finnmarkslitteraturen er rik og omfattende, og vi har landa på å ikke gjøre utvalget for snevert. Lista er heller ikke rangert, men ordna etter utgivelsesår, fra 1881 til 2017.

«Kanon» betyr rettesnor. Det vil ikke si at litteraturen vi har valgt er forbilledlig og perfekt på alle måter, eller at det er litteratur alle kan like. Her støtter vi oss til Atle Kittang, som i forord til Norsk litterær kanon (2008) peker på at kanonlitteraturens kjennetegn like gjerne kan være at den provoserer, snur opp ned på forestillinger og forventninger og ikke har en helt perfekt form. Dessuten skal en litterær kanon i prinsippet alltid være i forandring. Tidene skifter, ny litteratur skrives, nye stemmer høres. Oppfordringa må være: les, skriv, diskuter, hiv deg med!

Finnmark fylkesbibliotek takker publikum for alle tips, stor takk til Nils Magne Knutsen for råd og medvirkning og til Fritt Ord for turnestøtte.

Fylkesbiblioteket har et stående tilbud om foredrag over temaene finnmarkskanon og finnmarkslitteratur.