Om prosjektet
Prosjekt «Digitalisering av arkiver etter glemte grupper i Finnmark» ble gjennomført i perioden januar 2022- september 2023 med Claus A. Pettersen som prosjektansatt. I prosjektet ble særlig arkiver etter to underdokumenterte grupper, kvinner og fiskerbønder i kvenske/norskfinske og sjøsamiske områder digitalisert og publisert i Digitalarkivet. Her er link til privatarkiv fra fylkesbiblioteket som er digitalisert og publisert i Digitalarkivet
«Finnmark fylkesbibliotek er meget fornøyd med prosjektets resultater. Mange verdifulle og viktige privatarkiver er nå tilgjengeliggjort for allment publikum. Vi takker DigForsk i Vadsø og Arkiv i Nordland, som gjennomførte mesteparten av selve digitaliseringen og Arkivverket som ga tilskudd til prosjektet og gjorde dette mulig «sier fylkesbiblioteksjef Sunniva Knutsen.
Les prosjektrapporten her (PDF, 491 kB)
Godbiter fra privatarkiver
Blant digitalisert materiale er det mange viktige privatarkiver som belyser landsdelens historie. Prost Johan Beronkas (1985-1965) forskning på kvenske dialekter i Finnmark var banebrytende og har fremdeles en sentral posisjon i kvensk forskning. De nå digitaliserte notatbøkene med hans arbeid med kvenske stedsnavn og kvenske og samiske dialekter i Finnmark på 1920-og 1930-tallet er som etterspurte kilder. En annen godbit er minneoppgaver og muntlig tradisjon fra Finnmark som ble samlet inn i Norsk Pensjonistforbunds (dagens Pensjonistforbundet) prosjekt «I manns minne» i 1964-1965 og «I nær fortid» i 1981. Arkivet inneholder intervjuer av over 50 eldre personer, de fleste kvinner. Dette materialet er klausulert, men tilgang kan gis etter søknad til fylkesbiblioteket.
Samarbeid med Arkiv i Nordland
Arkiv i Nordland digitaliserte Finnmark presse- og opplysningskontor sitt arkiv med totalt 12.900 sider. Ett forskningsmiljø ved Nord universitet i Bodø ønsket tilgang til arkivet. Førsteamanuensis Astrid Marie skriver følgende i blogginnlegget: «Hensyn til samisk levemåte i forbindelse med gjenreisningen er langt fra noe hovedtema i arkivet etter Finnmarkskontorets presse- og opplysningstjeneste. Like fullt finnes det ei egen mappe som omhandler samiske saker spesielt, noe som betyr at dette ikke var en total blindsone for dem som jobbet der – og heller ikke for pressen.»
Les artikkelen her