Les om fremtid i april

Tema for april er fremtid, og som kjent kommer Maren Uthaug til Finnlitt med bøker om matriarkatets tidsalder, men det er andre som skriver om fremtid som: 

"Klara og solen" av Kazuo Ishiguro 
Klara er en “Kunstig Venn”, en slags programvare som er utviklet for å hjelpe unge mennesker og tilpasse seg tilværelsen som voksen. I butikkvinduet der hun er utstilt betrakter Klare menneskene mens hun håper at noen vil kjøpe nettopp henne. 

"Paradis City" av Jens Lapidus 
Sverige i nær fremtid. Segregeringen har gått amok og motsetningene eksplodert: for å beskytte resten av samfunnet er det blitt bygd murer rundt forbudssoner der innbyggerne kontrolleres av "spesielle områdelover".

"Hva vi kan vite" av Ian McEwan (Kommer snart) 
2014: Den anerkjente poeten Francis Blundy leser et nytt dikt, «En krans for Vivien», dedikert til sin kone under en middag med venner. Diktet forsvinner sporløst, og innholdet i det blir gjenstand for spekulasjon i generasjoner. 2119: I et fremtidig Storbritannia …. 

"Den røde døren" av Gert Nygårdshaug
I Bibelen står det at Gud befalte israelittene å slakte et lam og stryke blodet fra lammet på dørene slik at de ble røde. Dette var tegnet som gjorde at Dødsengelen gikk forbi hus med røde dører. Den røde døren i denne romanen er ikke nevnt i Bibelen. Men den er mye, mye farligere.  Romanen griper inn i en fremtid vi ikke kjenner og reis er viktige spørsmål, med en svært overraskende slutt. 

"Dyr i byen" av Marte Wulff 
Dyr i byen er en skarpt humoristisk, hjerteskjærende og reflektert roman om alenemoren Hun og den lille datteren Ungen. Hun har tatt klimakrisen innover seg med full tyngde, og er overbevist om at det er hennes ansvar å få andre til å gjøre det samme, for å forhindre undergangen. Men overbevisningen setter henne i et uløselig dilemma: Hvordan redde Ungen fra en dyster fremtid uten å sabotere henne i nåtiden?

"11 %" av Maren Uthaug 
Velkommen til matriarkatets tidsalder! «Du kan jo fundere på korfor det er så mange ord som aldri har blitt danna i feminin form. Som drapsmann og valdtektsmann. Eller krigsherre.» Det er ei ny tid, heilt utan menn. Med unntak av nokre få hannar som blir forvara i eit avlssenter på Lolland. Fire kvinneliv blir motvillig vikla inn i kvarandre, men dei blir tvinga til å samarbeide då det dukkar opp ein gut i det fri. Spørsmålet er på kva tidspunkt guten inneheld så mykje testosteron at han blir eit trugsmål mot dei alle.

"Vilkår for liv" av Ingeborg Arvola 
Revetispen Ni vil drepe en høne, kjenne smaken av blod. Aller helst vil hun finne en hann og få utløp for lengselen hun føler i pattene og i buken. Men det finnes ingen flere hannrever. I stedet får Ni ferten av forskeren Vemund, som jobber med å gjøre jorda fruktbar igjen. Vemund skiller seg fra de andre forskerne. Han er lydløs. Men kan rever og mennesker møtes? «Vilkår for liv» er en dystopi om en verden i oppløsning, sett gjennom en revs øyne. 

"Til Dancing Boy" av Sara Johnsen 
Lizz og Boje driver klinikken Pure Pleasure, hvor kunder kan få orgasme ved hjelp av avansert teknologi. De tjener godt og bor i et fint nabolag med datteren Thelma. Men Lizz lengter etter noe mer. I begynnelsen var Boje hensynsfull og snill, men nå er både han og Thelma lei av Lizz’ evinnelige mas om en halvbror datteren har der ute et sted

Faglitteratur

"Fremtidsmennesket : hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg" av Sigrid Bratlie 
Grunnlaget for liv har opp til vår tid vært fastlagt. Kvinne og mann må til for å lage barn, og på ett tidspunkt skal vi alle dø. Med bioteknologi endres forutsetningene. Utviklingen innen denne teknologien gjør det mulig å ta kontroll over biologiske prosesser i alle faser av et livsløp.

"Vrengte kofter : kampen for en samisk fremtid" av Aslak Heika Hætta Bjørn
Hva er det som koker over og som må ut, i meg og i hundrevis av unge samer? (…) La meg prøve å skrive meg gjennom det. La meg fortelle dere om hvordan arven fra fornorskingspolitikken definerer livene våre.


Så en kuriositet - ingen fremtid uten fortid 
"Finmarkens fremtid" av Bjarne Hofseth 1920
I boka Finmarkens fremtid argumenterer Hofseth for ei storstilt utbygging av industri, bergverk og kommunikasjoner i Finnmark. Blant annet foreslår han utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget. Han mener det er store muligheter for de fleste næringer, men ikke for reindrifta, som «naturnødvendig» må vike. Han går inn for planmessig kolonisering og mener det er grunnlag for å bygge ut Finnmark til et folketall på omlag 250000. (Kilde fra Skuvla)