Kainun kielen grammatikki inneholder ikke bare grammatikk, men også en innledning der Söderholm plasserer språket og grammatikken i en historisk og vitenskapelig kontekst. Det trengs i den aller første grammatikken for kvensk språk. Hun skriver om den språkpolitiske situasjonen grammatikken ble til i – opprettelsen av et Kvensk språkting og Kvensk språkråd – to milepæler på vei mot et standardisert kvensk språk, slik denne grammatikken også i aller høyeste grad er.

Söderholm forklarer problemstillinger rundt språkets navn, og gir deretter en oversikt over forskning på strukturen i det kvenske språket. Der er det begrenset materiale å arbeide ut fra. De mest omfattende arbeidene er Johan Beronkas nedtegnelser fra 1922 og 1925, og Anna-Riitta Lindgrens doktorgradsavhandling Miten muodot muuttuvat. Ruijan murteiden verbintaivutus Raisin, Pyssyjoen ja Annijoen kveeniyhteisöissä fra 1993. Det finnes imidlertid mye arkivmateriale, blant annet 419 timer med lydopptak av kvenske dialekter.

Söderholm skriver at arbeidet med Kainun kielen grammatikki startet i 2006 da hun begynte å undervise i kvensk ved Universitetet i Tromsø. Hun laget eget undervisningsmateriell og tok utgangspunkt i dialektene fra Porsanger og da særlig Børselv, fordi det fantes mest tekstlig materiale å hente grammatiske trekk fra på denne dialekten. Den første kvenske romanen, Alf Nilsen-Børsskogs Kuosuvaaran takana, ble også et viktig datagrunnlag.

Söderholm skriver informativt om hvilke utfordringer det fører med seg å standardisere et språk. Skal man ta utgangspunkt i alle dialektene, eller bare én? Det finnes nemlig mange ulike kvenske dialekter, og Söderholm har plukket ut noen trekk som hun sammenlikner i de ulike dialektene. Det gir et godt bilde av hvor stor språklig variasjon det finnes i kvensk, og ikke minst hvordan språket skiller seg fra skriftlig finsk.

Kainun kielen grammatikki vil i første omgang være mest interessant for de som kan finsk eller kvensk, men når den etter hvert blir oversatt til norsk, vil langt flere kunne ta den i bruk.

Eira Söderholm er tidligere førsteamanuensis i finsk språk ved UiT Norges arktiske universitet, og er nå pensjonert. Hun har i løpet av en lang karriere skrevet en rekke artikler om bl.a. kvensk språkplanlegging.

Boken ble utgitt av Suomalaisen Kirjallisuuden Seura i 2014.