Ekte bibliotekarer møter falske nyheter

Vi som jobber i bibliotek, har alltid hjulpet innbyggerne med å finne informasjon av god kvalitet. Før slo vi opp i bøker og tidsskrifter. Nå skal vi også veilede i informasjon fra nettaviser, blogger, chattgrupper, sosiale medier, TV-kanaler, og podcaster. Informasjonen kommer som tekst, video, lyd eller bilder. Informasjonslandskapet i 2026 er enormt komplekst. 

For å oppdatere oss har bibliotekansatte fra både folkebibliotek, bibliotek i videregående skoler og fylkesbibliotek sammen tatt det nye nettkurset Digital kildebevissthet i bibliotek.

Tilbakemeldinger

Etter modell fra andre fylkesbibliotek, arrangerte vi fire timeslange, digitale diskusjonssamlinger. Samlingene hadde fellesopplegg og samtaler i grupper. Litt over 30 % av deltakerne svarte på en kort undersøkelse etter kurset. Den siste samlingen holdt kommunikatør Nina Furu. Da fikk vi se og teste hva noen av de nye KI-verktøyene er i stand til. 

For noen deltakere var det meste stoffet kjent, mens for andre var det mye nytt. Både de drevne og de mer usikre satte pris på å få snakket med kollegaer og tatt temaene i kurset inn i sin egen arbeidshverdag. 

89% ønsker at fylkesbiblioteket skal lage opplegg rundt nettkurs flere ganger. Alle som svarte var fornøyde med opplegget.

Tips: Leste du artikkelen Bibliotekene - viktige for å ta vare på ytringsfrihet og motvirke falske nyheter ? Den handler om to ferske strategier fra regjeringen. 

Hvorfor er ikke bibliotek kritisk?

Vi har også fått kritikk mot kurset. Hvorfor tar det ikke opp etiske problemstillinger rundt bruk av KI? Det kan handle om miljøpåvirkning og krenking av opphavsretten til kunstnere og forfattere. 

Mens mange stemmer innen bokbransjen har vært tydelig kritisk til KI-tjenestene, har det vært ganske stille fra biblioteksektoren. Dette er viktige problemstillinger som sektoren vår bør ta en aktiv rolle rundt. 

 

Å ta et enormt oppdrag med få ressurser 

Veldig få norske bibliotek har tid, penger eller mulighet til å huse eksperter på informasjonsteknologi, informasjonskanaler og KI-funksjoner. I tillegg er Finnmark fylket med færrest bibliotekansatte i landet. Så hvordan kan bibliotekene i Finnmark likevel svare godt på samfunnsoppdraget om å bidra til en informasjonskompetent befolkning? 

1: Bli enda bedre på det vi alltid har gjort 

Bibliotekene tilbyr et trygt sted å komme med spørsmål om informasjon. Bibliotekansatte er samtalepartnere. Vi skal vite hva teknologien er i stand til, selv om vi ikke er eksperter på detaljer i ulike programmer. Og vi skal lære bort en huskeregel som er enkel, men ååh, så vanskelig: Stopp, tenk, sjekk. 

Falsk informasjon spiller ofte på store følelser. Vi kan lese noe som får oss til å ville handle umiddelbart ved å gi oss en følelse av hast, frustrasjon eller glede. Den kan føre til at vi gir fra oss sensitiv informasjon, eller at vi deler poster før vi rekker å tenke kritisk. Det hindrer vi hvis vi stopper, tenker og sjekker. Og biblioteket kan hjelpe med å sjekke. 

 

2: Digitale ferdigheter

Både bibliotekansatte og innbyggere må ha gode digitale ferdigheter i møte med informasjon. For bibliotekansatte kan fylkesbiblioteket og andre sørge for opplæring i bibliotektjenester og søkesystemer. For innbyggere tilbyr mange bibliotek enkel veiledning om digitale tjenester i skranken, temakurs, eller Digihjelp der de gratis kan få hjelp til sine dippedutter av bibliotekansatte eller veiledere. 

Finnmark fylkeskommunes prosjekt DIGI2030 Finnmark slår fast at Finnmark skal bli Norges mest digitaliserte fylke. Dette kan bety at også innbyggerne må ha enda bedre digitale ferdigheter. 

3: Være rå på samarbeid

Kanskje det er en effekt nettopp av at det er få bibliotekansatte i Finnmark, det at vi er skikkelig gode til å samarbeide på tvers av bibliotektyper. Det mest etablerte er samarbeid mellom folkebibliotek, bibliotek i videregående skoler og fylkesbibliotek. Vi ønsker å bli enda flinkere til å samarbeide, også med universitets- og høgskolebibliotek og fagbibliotek, for at kunnskap om kilder og informasjon skal følge innbyggerne i Finnmark enda mer helhetlig, hele livet.

Etter diskusjonssamlingene er en gjentatt tilbakemelding at det er så viktig å snakke sammen, å dele erfaringer, å ha mulighet til å stille spørsmål og tenke sammen med et større kollegium. 

Mål 3.2 i Regional bibliotekplan for Finnmark: Biblioteket bidrar til informasjonskompetanse og kildekritikk blant innbyggerne

Veien videre

Det er viktig at bibliotekansatte er oppdatert på informasjonskompetanse. Og kjerneoppgaven vår her er den samme som alltid: Finne, forstå og formidle informasjon og informasjonskompetanse. Bibliotekene skal være en trygg havn for kritisk tenkning og kildebevissthet. 

Derfor kan vi allerede nå si at vi skal oppfylle disse ønskene fra evalueringen for veien videre: 

Mer kompetanseheving om kildekritikk, mer kunnskap om hvordan vi kan formidle dette, og at informasjonskompetanse fortsetter å være noe vi jobber med jevnlig. 

 

Les om prosjektet bak kurset, Kunstig intelligens, kildebevissthet og kritisk mediebruk – et grunnkurs for bibliotekansatte.