Med vind i håret

En liten jente går lesende ut fra klasserommet, og ut i solen. Krøllene hennes blafrer i motvinden. Hun går smilende bort til vennene sine som leker i sanden, og viser dem boken sin, stolt. Hun dumper ned ved siden av dem. Der sitter hun og leser, i dyp konsentrasjon, uanfektet av leken.

Det kunne vært en beskrivelse av et Lisa Aisato-bilde, jenten med krøllene og boken. Scenen ble fanget av biblioteksjefen i Gamvik, Kari Sørbø Jonsson, en vindfull og vakker sommerdag. Dette er bare ett av mange Sommerles-øyeblikk bibliotekene la til rette for i år. Og det illustrerer kanskje akkurat hvor vi vil med lesing i Norge. For selv om lesing står i motvind for tiden, så er det også mye leseglede. Og motvind kan også gi muligheter.

Debattoverveldelse

Det er mye debatt rundt lesing. Om at vi leser for lite og for dårlig, eller at vi leser «feile» bøker. Men nettopp på grunn av at det står litt dårlig til, har det også kommet mange ulike midler og kampanjer for bibliotek. Som rådgiver i bibliotekutvikling synes jeg at det kan bli overveldende. Det er så mange muligheter, målgrupper og tiltak. Hva er egentlig det viktigste i oppdraget vårt nå?

På LittForm, en konferanse om litteraturformidling til voksne, ga forfatter Birger Emanuelsen en inspirerende introduksjon til dagen som kanskje løste hele floken for meg. 

"Ikke gjør lesing til mer enn det er. Men heller ikke til mindre."

Forfatter Birger Emanuelsen skaper leseluker i hverdagen. Kona til Birger Emmanuelsen

Emanuelsen holdt et engasjerende innlegg med flere gode poenger om bibliotek og lesing. Jeg merket meg spesielt oppfordringen om å ikke prøve å gjøre lesing til mer enn det er. Men heller ikke til mindre. “Lesing er en hverdagsaktivitet,” sa Emanuelsen, og illustrerte det med et bilde av seg selv. Plassert på en daybed, lesende, med headset på, innimellom alt som skjer en vanlig dag. Lesing trenger ikke være veldig seremonielt. 

Emanuelsen advarte også mot å gjøre lesing til mindre enn det er: “Vi er alene inni hodene våre hele livet,” sa han. Lesing kan fylle oss med historier. Både om hva som kan bli, og det som kunne vært. Når vi leser en bok vi ser oss selv i, blir vi litt mindre ensomme.

Emanuelsen minnet oss om en av bibliotekenes muligheter. Vi kan koble lånerne med akkurat den boken de trenger. Da tenkte jeg på Lesersørvismetoden, som alle bibliotekansatte kan ta nettkurs i og lære. Den kan gjøre oss enda bedre på å tilrettelegge for de gode matchene. Når vi snakker om at bibliotek kan forebygge ensomhet, kan vi da, ifølge Emanuelsen, i tillegg til møteplassfunksjonen faktisk også snakke om litteraturformidling. 

Barn som ikke vil lese

Barn leser for lite. Regjeringen lanserte sin leselyststrategi, og med den følger det midler. I 2025 brukte vi i Finnmark pengene på en fagdag for bibliotek og barnehager om litteraturformidling til de minste. I 2026 fordeles de beskjedne midlene på kommunene, sånn at hvert bibliotek kan bestemme hvordan de best kan utvikle samarbeidet med barnehagene i sin kommune. Via et landsdekkende formidlingsprosjekt har vi også fått Tøyveskebiblioteket, et tilbud som gjør det lett for foreldre å ta med seg en pose bøker fra barnehagen for å lese mer hjemme med barna. Vi satser også videre på Sommerles, selv om den etablerte kampanjen opplever litt kritikk og i motvind i år. 

Vi gjør så mye bra for at barn skal få lese mer. Samtidig dukker slike produkter opp:

Barn avslører falsk lesing ganske fort. Og er ikke nettopp lesende forbilder en stor del av svaret for å få barn til å lese mer? Ikke bare kjendisene og fotballtrenerne, men oss, de lesende foreldrene, tantene og naboene? De litt kjedelige hverdagsfolkene. Flokken. Ikke lesing fordi vi må, men fordi det er viktig for oss, fordi vi har en lesekultur, og vil være mindre alene i hodene våre. Her kan vi slå to fluer i en smekk: Få lest mer selv, og dermed ha det bedre, og være forbilder for unge lesere rundt oss. 

Motvind gir klarsyn

Forfatter Birger Emanuelsen viste at man også kan lage leseluker ute på tur. Godt kledd mot motvind. Kona til Birger Emmanuelsen

Jeg tenker på barnet i motvind i Gamvik. Oppslukt av boken, kanskje i friminuttet. Hun fant en leseluke i hverdagen. Og kanskje lesing kler motvind. Kanskje det nettopp er motvind vi trenger for at vi skal få håret vekk fra ansiktet og se klart.

Det virker som at vi som nasjon nå gjenoppdager bøkene, og identiteten vår som lesere. Vi hadde kanskje glemt det litt. Men så kom motvinden. Synkende lesetall, dårlige tider for forlag, og dårlige PISA-resultater. Men så brakte motvinden med seg debatt og satsninger. 

Hvert bibliotek kan ikke delta på alle nye tiltak. Man må velge og prioritere. Men ved å stadig formidle de fantastiske bøkene vi har i hyllene, skaper vi ringvirkninger for mange lesere. Å formidle til voksne, er også å støtte barns lesing. For da leses det mens potetene koker, etter middag når det er halvannen time til volleyballtrening, eller ute på tur.